På toppen av Tromsøya
Foto: GARANTI Eiendomsmegling Tromsø

Historikk

Selmer bygde blokkene, de hadde hovedentreprisen og Nordbetong var inne for sålene.

Stakkevollan var et stort byggefelt og ble den gangen, 1978–1984, det største byggefeltet nord for Trondheim. Det var en helt ny bydel og det var mange tanker om hvilke egne tjenester som feltet skulle utstyres med. Det ble  bygd idrettshall og svømmehall i Utsikten, det var et forretningssenter etter modell av de store drabantbyene sørpå, der både bank, post, dagligvare og diverse andre småbutikker fikk sin plass. Det ble i tillegg rom for kommunale tjenester som helsestasjon, legekontor, fritidsklubb og det ble bygd en stor kinosal med tanke på både konserter og andre forestillinger.

Innflytting

Innflyttinga i Brattbakken borettslag startet fra 1981, etter to års byggetid, 80-81. Det var til sammen 172 leiligheter, der 20 var 2-roms, 83 3-roms og 69 4-roms.

De største blokkene ble innflyttet først, fra vår/sommer 1981. Det var innflytting i 3 puljer og da byggeregnskapet ble oppgjort i mars 1984, ble interim/byggestyret  avviklet og vårt første styre ble valgt på generalforsamlingen denne våren.

Byggeregnskapet førte til ekstrainnskudd, fra 15 000 kr for 2-roms til 25.000 kr for 4-romsleilighetene.

Brattbakken borettslag har hatt et forholdsvis stabilt sett av styreledere, noen har vært i korte perioder, andre over lang tid. På 30 år har Olaf Jarle Strøm og Oddvar Hansen hver ledet styret i nærmere ti år hver. I tillegg har følgende vært styreledere: Ragnar Brattås (den første), Unni Ringberg, Odd Almås, Klara Gabrielsen, Rolf Andreassen, Grethe Boberg, Herulf Johansen, Klaus Magnus Berg Hansen og Espen Jentoft.

 

Økonomi

Borettslaget har alltid ansett det som viktig å ha en nøktern bruk av borettslagets midler. Det har foregått et jevnlig vedlikehold opp gjennom årene uten at det har vært nødvendig med nye låneopptak. Finansieringen har skjedd i hovedsak gjennom Husbankfinansiering og det siste ble nedbetalt i 2011. Skifte av vinduer, dører og varmtvannsberedere har skjedd på oppsparte midler og gjennom langsiktig bruk av vedlikeholdspengene.

Det har ført til at borettslaget har hatt en svært rimelig husleieøkning gjennom mange år og ved langsiktig planlegging av vedlikeholdet, har borettslaget vært spart for unødvendige utgifter. I ettertid kan man se at husleien kunne vært økt i takt med prisøkninger og behov for vedlikehold.

I tillegg har Brattbakken ved felles vaktmestertjeneste med Knausen og Rundvannet vært forskånet fra utgifter til ordinært vedlikehold. Brattbakken har valgt å beholde egen vaktmestertjeneste da fellesordningen ble avviklet i 2013.

Brattbakken har vært med på å støtte egen barnehage for de tre nevnte borettslag gjennom en periode hvor barnehageplassene i byen var mangelvare. Det har vært til godhjelp for mange nyetablert småbarnsforeldre i området.

Kabel-TV

I 1986 ble Brattbakken sammen med de andre borettslagene på Stakkevollan de første i Nord-Norge til å bygge opp kabel-TV for mottak TV-kanaler fra hele Europa.

Da det ble uenighet om signalene gitt av Telenor som bygde ut nettet til tomtegrensa,  valgte borettslagene på Stakkevollan, utenom Utsikten borettslag,  gjennom Stakkevollan velforening å opprette et eget Kabelllag, Stakkevollan Kabellag. Dette var eneste måten vi kunne fortsette å motta  satelittsendinger via kabel. Gjennom hele kabellagets historie, var Helge Wulf her på Brattbakken ansvarlig og stod for alle oppdateringer, reparasjoner og  fikk alle telefonene når det ikke fungerte. (info mangler)

Stakkevollan velforening

Stakkevollan velforening har gjennom mange år jobbet for miljøet og områdene på Stakkevollan. Det er blitt bygd stier og det er satt opp lys, det er laget ballbinge som nå skolen i stor grad benytter seg av. Det er laget et område for skileik som også nå ligger i skolens nærområde og som brukes av skolen gjennom dagen. For øvrig er det viktig at skolens område er til for beboerne utover skoledagen.

Brattbakken har alltid vært representert i Stakkevollan velforening og har gjennom dette jobbet også for felleskapet for hele boområdet. Velforeninga har hatt ansvaret på 17.mai for toget som går gjennom alle borettslagene på morgenen, der musikk-korpset har sørget for oppvåkning for oss som ikke er så tidligoppe.

Velforeningen har også engasjert seg i Lev-i-Lag på Stakkevollan sammen med skolen og ulike frivillige organisasjoner.

Faste tradisjoner

Brattbakken borettslag har gjennom alle år sett viktigheten av å ha faste tradisjoner for oss som bor her. Vi tenner juletreet 1.søndag i advent. Vi har fakkeltog på nyttårsaften og oppfordrer alle om å møtes på «antennehaugen», dvs oppe ved Grillhytta på nyttårsaften kl. 2400. Både Grillhytta og Grendestua er til bruk for beboerne etter avtale.

Årlig gjennomføres dugnader for å rydde etter vinteren, feie grus og gater og sørge for å rydde søppel i grøntområdene. Det har vært ønskelig med størst mulig deltakelse og dette har spart borettslaget og fellesskapet for mange utgifter. Blant annet står beboerne selv for alt av maling på treverk på egen leilighet. Beboerne er også ansvarlig for både grøntarealer og lekeplassenes vedlikehold. Fellesskapet ar alltid vært viktig for oss på Brattbakken, det gjenspeiles i dugnadene, tradisjonene og valget som er tatt om å ha egen vaktmester.

Borettslaget holder lekeplassene i forskriftsmessig stand og mye av arbeidet har også skjedd gjennom dugnader.

Søpla

En annen viktig sak har vært hvordan borettslaget skulle handtere søppelet. Stakkevollan var også første område der det i samarbeid med Tromsø kommune ble «underjordisk» søppelhandtering gjennom søppelsug fra borettslagene direkte til avfallsmottaket i Ørndalen.

Gjennom årene har det vært noen utfordringer ved at ikke alle riktig har forstått begrensningene på anlegget og har sørget for stopp på grunn av for store gjenstander har blitt presset ned i åpningene. Dette har blitt bedre og vedlikeholdet og stopp for å fjerne gjenstander har blitt færre.

Det viktige med å få søppel i rør, er at rotteplagen og luktplagene er borte fra borettslaget.

Informasjon til beboerne

Brattbakken-nytt har gjennom alle år vært viktig for å spre informasjon om det som skjer i borettslaget.  Å bo i borettslag har endret seg over tid, men det viktige er at det er et fellesskap og et ønske om å informere alle om det som skjer av stort og smått her.

Utfordringer – grøntområder og møteplasser

Brattbakken har alltid hatt noen utfordringer når det gjelder å ivareta og opprettholde gode grøntområder og væreplasser for beboerne.  Oen beboere har gått i gang på egen hånd og har fått midler av borettslaget, andre områder er satt i stand gjennom dugnad og  mer profesjonell bistand.

Det er fortsatt mye å gripe fatt i når det gjelder væreplasser for voksne og barn og denne utfordringa går til alle beboerne framover. Kom med gode forslag og be om midler for å sette i stand områdene nær der dere bor.

Vi har Grillhytta som kan brukes av beboerne året rundt. Vi har Grendestua som i utgangspunktet ble brukt av Selmer under byggingen. Etter at Selmer forlot, ble det foretatt videre utvidelse, det ble laget vegger og golv på slutten av 80-tallet og det ble etter hvert et flott lokale, både for bruk av styrets møter og for beboerne som har bukt det både til bursdager, dåp, brylluper og konfirmasjoner.  Det har også vært i bruk for lag og foreninger i området, blant annet Stakkevollan idrettslag, Stakken 4 H og pensjonistforeninga.

Alle rettigheter © Brattbakken borettslag. Rettigheter til bilder tilhører kredittert fotograf. Gnist - web som funkler