Historikk

Innflytting

Stakkevollan var i perioden 1978-1984 det største byggefeltet nord for Trondheim, og var tiltenkt som en helt ny bydel. I forbindelse med dette ble byggefeltet utvidet med idrettshall og svømmehall, et forretningssenter, og kommunale tjenester som helsestasjon, legekontor, fritidsklubb. På toppen av byggefeltet ble Brattbakken Borettslaget bygget, med umiddelbar nærhet til de mange turløypene som går over hele Tromsøya. Det ble bygget til sammen 172 leiligheter, derav 20 stykk 2-roms, 83 stykk 3-roms og 69 stykk 4-roms, og i løpet av 1981 ble de aller første leilighetene innflytningsklare. Det var innflytting i 3 puljer, og da byggeregnskapet ble oppgjort i mars 1984 ble byggestyret avviklet og Brattbakkens aller første styremedlemmer ble valgt.

Styret

Brattbakken borettslag har hatt et forholdsvis stabilt sett av styreledere, noen har vært i korte perioder, andre over lang tid. På 30 år har Olaf Jarle Strøm og Oddvar Hansen hver ledet styret i nærmere ti år hver. I tillegg har følgende vært styreledere: Ragnar Brattås (den første), Unni Ringberg, Odd Almås, Klara Gabrielsen, Rolf Andreassen, Grethe Boberg, Herulf Johansen, Klaus Magnus Berg Hansen, Espen Jentoft, Maja Stensvold, Per A. N. Braa og Håvard Johannes Nielsen.

Økonomi

Borettslaget har alltid ansett det som viktig å ha en nøktern bruk av borettslagets midler. Det har foregått et jevnlig vedlikehold opp gjennom årene uten at det har vært nødvendig med nye låneopptak. Finansieringen har skjedd i hovedsak gjennom Husbankfinansiering og det siste ble nedbetalt i 2011. Skifte av vinduer, dører og varmtvannsberedere har skjedd på oppsparte midler og gjennom langsiktig bruk av vedlikeholdspengene. Dette har ført til at borettslaget har hatt en svært rimelig husleieøkning gjennom mange år, og ved langsiktig planlegging av vedlikehold har borettslaget vært spart for unødvendige utgifter.

Kabel-TV

I 1986 ble Brattbakken sammen med de andre borettslagene på Stakkevollan de første i Nord-Norge til å bygge opp kabel-TV for mottak TV-kanaler fra hele Europa. Da det ble uenighet om signalene gitt av Telenor som bygde ut nettet til tomtegrensa, valgte borettslagene på Stakkevollan gjennom Stakkevollan velforening å opprette et eget kabellag, Stakkevollan Kabellag. Dette var eneste måten vi kunne fortsette å motta satelittsendinger via kabel, og gjennom hele kabellagets historie var andelseier Helge Wulf ved Brattbakken ansvarlig for oppdateringer, reparasjoner og liknende.

Stakkevollan Velforening

Stakkevollan Velforening har gjennom mange år jobbet for miljøet og områdene på Stakkevollan. Det er blitt bygd stier, satt opp lys, laget ballbinge og liknende. Mye av de tingene som velforeningen har satt opp blir per dags dato brukt mye av skolen i umiddelbar nærhet til Brattbakken, men det er for øvrig også viktig at både disse tingene samt skolens område er til for beboerne utover skoledagen.

Brattbakken har alltid vært representert i Stakkevollan velforening og har gjennom dette jobbet også for felleskapet for hele nærområdet. Velforeninga har hatt ansvaret for 17.mai-toget som går gjennom alle borettslagene på morgenen, der musikk-korpset har sørget for tidlig oppvåkning, god stemning og en god start på Norges nasjonaldag.

Faste tradisjoner

Brattbakken Borettslag har gjennom alle år sett viktigheten av å ha faste tradisjoner for oss som bor her. Vi tenner juletreet 1.søndag i advent, arrangerer fakkeltog på nyttårsaften, og oppfordrer alle om å møtes på «antennehaugen» oppe ved Grillhytta på nyttårsaften ved midnatt. Årlig gjennomføres dugnader for å rydde etter vinteren, der feiing av grus og søppelrydding av gater og grøntområder står i sentrum. Det har vært ønskelig med størst mulig deltakelse ved disse dugnadene, noe som har spart både borettslaget og fellesskapet for mange utgifter opp igjennom årene. Borettslaget holder lekeplassene i forskriftsmessig stand og mye av arbeidet har også skjedd gjennom dugnader.Fellesskapet ar alltid vært viktig for oss på Brattbakken, noe som gjenspeiles i dugnadene, tradisjonene og valget som er tatt om å ha egen vaktmester.

Søppel

En annen viktig sak har vært hvordan borettslaget skulle handtere søppelet. Stakkevollan var også første område der det i samarbeid med Tromsø kommune ble «underjordisk» søppelhandtering gjennom søppelsug fra borettslagene direkte til avfallsmottaket i Ørndalen. Dette har vært viktig for borettslaget, ettersom at ved å bli kvitt søppel gjennom rør fører til at borettslaget unngår plager med rotter og lukt.

Tidligere har det vært noen utfordringer ved at ikke alle riktig har forstått begrensningene på anlegget og har sørget for stopp på grunn av for store gjenstander har blitt presset ned i åpningene. Dette har blitt bedre med årene ved hjelp av utbedringer og tilstrekkelig vedlikehold, og stoppene i avfallssugene er per dags dato ikke-eksisterende.

Informasjonskilder til Beboerne

Brattbakken-nytt har gjennom alle år vært viktig for å spre informasjon om det som skjer i borettslaget.  Å bo i borettslag har endret seg over tid, men det viktige er at det er et fellesskap og et ønske om å informere alle om det som skjer av stort og smått her. I de senere år har Brattbakken-nytt hovedsakelig gått over til å gis ut digitalt, og papirformat sendes kun ut til beboere som spesielt ønsker dette. I løpet av årene framover vil borettslaget gå helt bort fra å sende ut papirversjoner av Brattbakken-nytt, ettersom all denne informasjonen er å få tak i digitalt.